1. bråk

    bråk subst. ~et, plur. ~, best. plur. ~en ORDLED: bråk-et
    Svensk ordbok
  2. bråkig

    brå`kig adj. ~t ORDLED: bråk-ig
    Svensk ordbok
  3. bråka

    2brå`ka subst. ~n bråkor ORDLED: bråk-an
    Svensk ordbok
  4. bråka

    1brå`ka verb ~de ~t ORDLED: bråk-ar SUBST.: bråkande, bråkning (till 2); bråk (till 1)
    Svensk ordbok
  5. bråkstake

    brå`kstake subst. ~n bråkstakar ORDLED: bråk--stak-en
    Svensk ordbok
  6. bråkmakare

    brå`kmakare subst. ~n äv. bråkmakarn, plur. ~, best. plur. bråkmakarna ORDLED: bråk--mak-ar-en
    Svensk ordbok
  7. bråkdel

    brå`kdel subst. ~en ~ar ORDLED: bråk--del-en
    Svensk ordbok
  8. bråkstreck

    brå`kstreck subst. ~et, plur. ~, best. plur. ~en ORDLED: bråk--streck-et
    Svensk ordbok
  9. kedjebråk

    kedjebråk [çä`d- el. çe`d-] subst. ~et, plur. ~, best. plur. ~en ORDLED: kedje--bråk-et
    Svensk ordbok
  10. decimalbråk

    decima`lbråk subst. ~et, plur. ~, best. plur. ~en ORDLED: dec-im-al--bråk-et
    Svensk ordbok