1. titulera

    titule´ra verb ~de ~t ORDLED: titul-er-ar SUBST.: titulerande, titulering
    Svensk ordbok
  2. titulatur

    titulatu´r subst. ~en ~er ORDLED: titul-at-ur-en
    Svensk ordbok
  3. betitla

    betitla [-ti´t- äv. -tit´-] verb ~de ~t ORDLED: be-titl-ar SUBST.: betitlande
    Svensk ordbok