-
sabotage [-a´ʃ]
subst. ~t [-a´ʃet], plur. ~, best. plur. ~n [-a´ʃen]
ORDLED: sabot-ag-et
Svensk ordbok
-
sabote´ra verb ~de ~t
ORDLED: sabot-er-ar
SUBST.: saboterande, sabotering; sabotage
Svensk ordbok
-
all`mänfarlig adj. ~t
ORDLED: all-män--far-lig
Svensk ordbok
-
fri`kår subst. ~en ~er
ORDLED: fri--kår-en
Svensk ordbok
-
hjä`rnspöke subst. ~t ~n
ORDLED: hjärn--spök-et
Svensk ordbok
-
sabotö´r subst. ~en ~er
ORDLED: sabot-ör-en
Svensk ordbok
-
mo`tståndsrörelse subst. ~n ~r
ORDLED: mot-stånds--rör-els-en
Svensk ordbok
-
comman´do subst. ~n ~s
ORDLED: com-mand-on
Svensk ordbok
-
attenta´t subst. ~et, plur. ~, best. plur. ~en
ORDLED: at-tent-at-et
Svensk ordbok
-
stum´ adj. ~t ~ma
ORDLED: stumm-are
Svensk ordbok